Etter en løpetur for å rekke bussen i São Paulo tar en busstur på litt over seks timer meg til Birigui, min andre hjemby.

I Birigui blir jeg hentet av Marcel, som også bodde hos oss på Gjøvik for ni år siden. I Birigui bor jeg hos familien til Marcel og Karen som begge har bodd hos oss på Gjøvik.

Sist jeg var i Birigui var åtte år siden, og det er åtte og et halvt år siden jeg bodde her. Å komme til Birigui er en merkelig følelse. Minnene jeg har etter åtte år stemmer ikke nødvendigvis med dagens virkelighet.

Mye endres på åtte år, men mye forblir det samme.

Så hva gjør man i Birigui? Ikke mye. Birigui er ikke byen man drar til som turist. Når det er høysommer og godt over 30° i skyggen og blå himmel er det heller ikke særlig forlystende å bevege seg utendørs til fots. Alikevel er det veldig hyggelig å møte familiene mine og å se byen som var mitt hjem i nesten ett år.

På kvelden er det derimot mer å finne på. Alle mine gamle klassekamerater og venner som har flyttet ut av byen reiser hjem igjen til jul, og alle skal ut på byen for å møte gamle kjente. Sånn sett ikke ulikt Norge. Å møte gamle kjente var veldig hyggelig. Jeg tror mange ble ganske overrasket over å plutselig se meg ute på byen i Birigui.

Langs kysten og i São Paulo er temperaturen levelig, men det blir godt og varmt når man kommer seg litt inn i landet.

Churrasco brasilero, brasilians grillparty. Hovedingredisenser: iskaldt øl og kjøtt.

En ekte fake iPhone med antenne for å se TV. Den funket faktisk overraskende bra.

Det er tredje gangen jeg feirer jul i Brasil, og det fortsetter å være en skuffelse hver gang. Feiringen i seg selv er veldig hyggelig, men den kan på ingen måte sammenliknes med å feire jul i Norge. Det er varmt, det mangler julesanger, lukten av juletre og røkelse, ribbe og alle andre tingene som får meg i julestemning. De sender ikke en gang Tre nøtter til Askepott på TV her. En av tingene som er likt er at julen også her er et etegilde.

Juleaftens første måltid. I teorien den første av to store middager.

Juleaften hos familen til Karens mann, Alexandre.

Til og med julenissen tok turen helt til Brasil. Minstemann på festen trodde fortsatt på julenissen så nissen var nødt til å holde seg på andre siden av bassenget for å ikke bli avslørt.

Nygifte Karen og Alexandre.

Første juledag ble tilbrakt på familiens landsted ti minutter utenfor byen. Nok en dag bestående av store mengder mat og iskaldt øl.

Juleaften feires tradisjonellt hjemme, men for å feire nyttårsaften drar man til stranda. Det gjør jeg også i år.