Etter en laaaaang biltur fra Itamambuka er jeg tilbake i São Paulo. Planen var å bli her et par dager for å roe ned litt etter en lang uke på stranda og en lang uke med julefeiring i Birigui. Etter et par dager i São Paulo blir jeg imidlertid overtalt til å bli en uke for å være med på en del spennende ting som skjer i helga.

Det er vanlige arbeidsdager for de fleste, så jeg stort sett på egenhånd. Som forrige gang bor jeg hos Henrique som på en helt fantastisk måte har stilt leiligheten sin til rådighet. Den første dagen i São Paulo blir brukt til fint lite. Avslapping etter en uke på stranda, litt shopping osv. Neste dag er jeg mer ambisiøs og legger ut på tur til det byens markedshall, Mercado Municipal. Det er en stor hall med masse boder som selger alle matvarer man noen sinne kan tenke seg finnes. Frukter jeg aldri har sett eller hørt om, kjøtt og fisk i lannge baner, vin, ost og andre delikatesser. Siden fotturen min tar meg gjennom et litt sketchy nabolag ligger kameraet igjen. Å legge igjen kamera, kredittkort og andre verdisaker er blitt en gjenganger i Brasil. Det er mye mer avslappende å slippe å tenke på å måtte passe på alt man har med seg til enhver tid.

Neste dag er jeg mer kulturell og besøker et kunstmuseum, Pinacoteca do Estado de São Paulo og Museu da Língua Portuguesa. Begge utmerkede museer.

Pinacoteca er et moderne kunstmuseum, men er desverre under ombygging så det mangler en hel etasje med utsstillinger.

Museu da Língua Portuguesa er som navnet (ihvertfall for noen) sier et museum dedikert til de portugisiske språk. Museet har mange interaktive og multimediainstallasjoner, blant annet en 106 meter lang vegg som fungerer som en stor skjerm:

Read more

Etter en løpetur for å rekke bussen i São Paulo tar en busstur på litt over seks timer meg til Birigui, min andre hjemby.

I Birigui blir jeg hentet av Marcel, som også bodde hos oss på Gjøvik for ni år siden. I Birigui bor jeg hos familien til Marcel og Karen som begge har bodd hos oss på Gjøvik.

Sist jeg var i Birigui var åtte år siden, og det er åtte og et halvt år siden jeg bodde her. Å komme til Birigui er en merkelig følelse. Minnene jeg har etter åtte år stemmer ikke nødvendigvis med dagens virkelighet.

Mye endres på åtte år, men mye forblir det samme. Read more