Montevideo, Uruguays hovedstad for dere som ikke visste det, ligger “rett over bukten” for Buenos Aires. En times fergetur til Colonia og en to timers busstur videre tar meg til hit. Etter en taxitur til hostellet er gleder jeg meg til å utforske området etter at taxisjåføren to ganger på spansk ber meg om å være veldig forsiktig. I motsetning til taxisjåførens oppfatning er Montevideo vistnok en trygg by. Det eneste unntaket er gamlebyen, hvor alle guidebøker forteller at man skal passe seg.

Jeg har bare planlagt to netter i Montevideo, noe som gir meg en og en halv dag til rådighet. Grunnen til det korte oppholdet er at jeg stort sett har hørt at Montevideo er en by uten særlig mye å se og som det ikke er så spennende å være. I ettertid innser jeg at alle andre tok feil og at jeg kunne ha tenkt meg mer tid i denne byen.

Første kvelden henger jeg meg på en østerriker og en tysker som er på jakt etter en øvelse til det lokale karnevalet som avholdes noen noen dager etter at jeg forlater Montevideo. Øvingene består i at man gjør en marsjeringstest gjennom gatene i nabolaget trommegruppen kommer fra. Det kan sånn sett sammenliknes med de norske musikkorpsene som øver på å marsjere i gatene i ukene før 17. mai. Den store forskjellen er at her møter det opp en drøss med folk som følger etter. Gruppen består av en stor trommegruppe og en gjeng med kvinnelige dansere som går foran.

Vi står en stund og venter, og plutselig, nærmest uten forvarsel starter gutta å spille. Det er et nærmest øredøvende trommebrøl fra minst 50 mann med store trommer. Toget begynner og bevege seg, og folkemassen rundt følger smådansende etter. Etter en liten halvtime med marsjering nedover gata er det slutt og folk går hver til sitt. Vi finner en bar.

Read more