“Rio de Janeiro er vakker, men São Paulo er en by.”

Det står det i reiseguiden min. Og jeg kan bekrefte at det stemmer ganske godt. São Paulo er massiv, kaotisk og uoversiktilg, men samtidg godt organisert, ren og sofistikert. Mange av mine gamle venner fra Birigui har “blit voksne” og flyttet til storbyen. Jeg skal bo hos Manga(som egentlig heter Henrique), en kamerat fra Birigui som jobber som journalist i São Paulo. Etter å ha ventet i Ubatuba med Billie og Jules i Ubatuba tar jeg bussen i fire timer til São Paulo. Denne gangen er det heldigvis en dirktebuss. På den massive bussterminalen Tiête i São Paulo møter jeg Manga. Han er egentlig på jobb, men sjefen var ute så han dristet seg til å komme å møte meg. Vi tar t-banen til leiligheten han deler med to andre. T-banen i São Paulo, ihvertfall i de sentrale delene av byen, har god dekning, er effektiv og ren og pen. Leiligheten til Manga er forholdsvis stor, og ligger sentralt i São Paulo rett ved Avenída Paulista som er den mest kjente avenyen gjennom byen. Etter en liten spasertur på avenyen ordner vi et lite vors på terassen til Manga med øl og vinyl. Senere på kvelden stikker vi ut for å oppleve São Paulos uteliv, noe som viser seg å være ganske bra.

Avenída Paulista

Vors på terassen til Manga.

Read more

Chapter one.
“He adored New York City. He idolized it all out of proportion.” No, make that:
“He romanticied it all out of proportion”, better.
“To him, no matter what the season was, this was still a town that existed in black and white and pulsated to the great tunes of George Gerswin.” aahhh no, let me start this over
pffff…..
Chapter one
“He was too romantic about Manhattan, as he was about everything else. He thrived on the hustle bustle of the crowds and the traffic. To him New York meant beautiful women and street smart guys who seemed to know all the angles.” ahhh, no. To corny for a man of my taste, Let me try to make it more profound….
Chapter one
…….

Woody Allens Manhattan

Etter en natt på hotell i Norge gikk turen via London til turens første virkelige stopp: New York, byen som aldri sover, det store eplet. Her kommer en liten oppdatering og en håndfull av de hundrevis av bildene jeg har tatt.

Jeg har bodd på to forskjellige hosteller, det første var passe stort og passe fint, men det hadde litt skjel, det andre var stort (de hadde over 600 sengeplasser) og det var som en velsmurt maskin, med stort sett alle fasiliteter man kan tenke seg. Hostellene i New York tiltrekker seg en merkelig gruppe mennesker, og jeg har bodd på rom med alt fra en professor fra Japan til en ung IT-ingeniør fra bangladesh som jobbet for farmville i SF og som sov om dagen og var våken hele natta. Man møter en masse bra folk fra hele verden, noe som er ganske spennende.

Å henge alene i storbyen er en spesiell ting. Når jeg har trasket rundt får jeg virkelig tid til å tenke på både det ene og den andre.

Read more