Neste stopp på reisen er Curitiba. Curitiba er kjent som byen i Brasil som funker. Et godt kollektivtransport-system, relativt ren, masse grønt og parkområder og mindre kriminalitet enn mange andre steder i Brasil.

En av jumbo-bussene i Curitibas buss-nettverk.

Hovedgrunnen til at jeg reiser til Curitiba er for å ta Serra Verde Express. Serra Verde Express er en togtur som tar meg fra Curitiba til Morretes litt over tre timer. Togbanen ble åpnet i 1885 og benyttes primært til transport fra de høtliggende områdene rundt curitiba ned til havnebyen Paranaguá for videre transport. Særlig er det soya og andre landbruksprodukter som transporteres.

Curitiba ligger på over 900 meter over havet og for å komme ned til havet må man ta seg ned den såkalte Serra’en. Fjellkjeden som stekker seg fra lengst sør i Brasil til nord for Rio de Janeiro. Serra’en er bratt og kledd med ekstremt tett skog. Togbanen ned fra Curitiba ble påbegynt i 1880 og tatt i bruk fem år senere i 1885. Delen av banen som går mellom Curitiba og Morretes har 13 tunneller, over 30 bruer og den snirkler seg klint opp til fjellsiden, tidvis med flere hundre meter rett ned på siden.

Etter tre timer med togur befinner jeg meg i den søvige lille byen Morretes. Morretes er i dag i all hovedsak en by som lever av turisme. Jeg finner med en resturant for å spise lunch og bestiller det guiden på toget fortalte var den tradisjonelle lokale retten. Maten blir servert fort og i en mengde som får meg til å le. Aldri i verden kommer jeg til å spise opp all maten. Lite vet jeg at matsirkuset bare såvidt har begynt. I løpet av de neste 10 minuttene fortsetter kelerene å komme med stadig mer mat. Til slutt har jeg nok mat på bordet til å fore minst tre velvoksne mennesker av det maskuline kjønn.

Etter den latterlig store middagen er det tid for en liten sightseeing i Morretes før toget tar meg tilbake til Curitiba, og det var den dagen.

Neste dag går med til en rundtur i Curitiba før nattbussen tar meg videre til neste destinasjon. Selvsagt ble kameraet glemt igjen i kofferten, så bilder fra rundturen må vi se langt etter.