Lenge, veldig lenge, har jeg hatt lyst til å besøke Japan, som for meg alltid har virket som et mystisk og magisk sted. En blanding mellom moderne høyteknologi, gamle tradisjoner og en rik historie.

Litt redd for at Japan ikke skulle innfri de mildt sagt store forventningene jeg hadde, reiste jeg fra Buenos Aires. Etter nesten femten timer lander jeg i Sydney, og etter ytterligere elleve timer lander jeg på Narita i Tokyo. Etter rundt førti timer på reise finner jeg ut at japanske hosteller har sen innsjekkingstid og ikke er like fleksible på å bruke fellesrom etc. før man har sjekket inn. Det betyr at jeg trasker rundt i halv-koma i et kaldt og vått Tokyo i noen timer før jeg får slippe inn. Jeg kan allerede si at crazy Tokyo ikke skuffer, der jeg går rundt og smiler for meg selv.

Sidney skyline. Det nærmeste jeg kommer.

Mitt første møte med Japan 100 meter fra hostellet.

Read more

Etter nok en lang busstur, denne gangen 20 timer, er jeg på plass i Buenos Aires. En by jeg nesten utelukkende har hørt bra ting om, og som jeg virkelig gleder meg til å besøke. Det er ogå en god mulighet til å få flekset spansken litt.

Det første som slår meg på vei til hostellet Tango Backpackers jeg har fått anbefalt av danske Simon i Florianpólis er at denne byen ikke er som de brasilianske byene jeg har blitt vant med den siste måneden. Det er selvsagt en klisje å si det, men førsteintrykket gir en følelse av litt Barcelona eller kanskje Lisboa. Etter en uke i Argentinas hovedstad er imidlertid intrykket noe nyansert.

Read more

Etter en laaaaang biltur fra Itamambuka er jeg tilbake i São Paulo. Planen var å bli her et par dager for å roe ned litt etter en lang uke på stranda og en lang uke med julefeiring i Birigui. Etter et par dager i São Paulo blir jeg imidlertid overtalt til å bli en uke for å være med på en del spennende ting som skjer i helga.

Det er vanlige arbeidsdager for de fleste, så jeg stort sett på egenhånd. Som forrige gang bor jeg hos Henrique som på en helt fantastisk måte har stilt leiligheten sin til rådighet. Den første dagen i São Paulo blir brukt til fint lite. Avslapping etter en uke på stranda, litt shopping osv. Neste dag er jeg mer ambisiøs og legger ut på tur til det byens markedshall, Mercado Municipal. Det er en stor hall med masse boder som selger alle matvarer man noen sinne kan tenke seg finnes. Frukter jeg aldri har sett eller hørt om, kjøtt og fisk i lannge baner, vin, ost og andre delikatesser. Siden fotturen min tar meg gjennom et litt sketchy nabolag ligger kameraet igjen. Å legge igjen kamera, kredittkort og andre verdisaker er blitt en gjenganger i Brasil. Det er mye mer avslappende å slippe å tenke på å måtte passe på alt man har med seg til enhver tid.

Neste dag er jeg mer kulturell og besøker et kunstmuseum, Pinacoteca do Estado de São Paulo og Museu da Língua Portuguesa. Begge utmerkede museer.

Pinacoteca er et moderne kunstmuseum, men er desverre under ombygging så det mangler en hel etasje med utsstillinger.

Museu da Língua Portuguesa er som navnet (ihvertfall for noen) sier et museum dedikert til de portugisiske språk. Museet har mange interaktive og multimediainstallasjoner, blant annet en 106 meter lang vegg som fungerer som en stor skjerm:

Read more

Chapter one.
“He adored New York City. He idolized it all out of proportion.” No, make that:
“He romanticied it all out of proportion”, better.
“To him, no matter what the season was, this was still a town that existed in black and white and pulsated to the great tunes of George Gerswin.” aahhh no, let me start this over
pffff…..
Chapter one
“He was too romantic about Manhattan, as he was about everything else. He thrived on the hustle bustle of the crowds and the traffic. To him New York meant beautiful women and street smart guys who seemed to know all the angles.” ahhh, no. To corny for a man of my taste, Let me try to make it more profound….
Chapter one
…….

Woody Allens Manhattan

Etter en natt på hotell i Norge gikk turen via London til turens første virkelige stopp: New York, byen som aldri sover, det store eplet. Her kommer en liten oppdatering og en håndfull av de hundrevis av bildene jeg har tatt.

Jeg har bodd på to forskjellige hosteller, det første var passe stort og passe fint, men det hadde litt skjel, det andre var stort (de hadde over 600 sengeplasser) og det var som en velsmurt maskin, med stort sett alle fasiliteter man kan tenke seg. Hostellene i New York tiltrekker seg en merkelig gruppe mennesker, og jeg har bodd på rom med alt fra en professor fra Japan til en ung IT-ingeniør fra bangladesh som jobbet for farmville i SF og som sov om dagen og var våken hele natta. Man møter en masse bra folk fra hele verden, noe som er ganske spennende.

Å henge alene i storbyen er en spesiell ting. Når jeg har trasket rundt får jeg virkelig tid til å tenke på både det ene og den andre.

Read more