“Rio de Janeiro er vakker, men São Paulo er en by.”

Det står det i reiseguiden min. Og jeg kan bekrefte at det stemmer ganske godt. São Paulo er massiv, kaotisk og uoversiktilg, men samtidg godt organisert, ren og sofistikert. Mange av mine gamle venner fra Birigui har “blit voksne” og flyttet til storbyen. Jeg skal bo hos Manga(som egentlig heter Henrique), en kamerat fra Birigui som jobber som journalist i São Paulo. Etter å ha ventet i Ubatuba med Billie og Jules i Ubatuba tar jeg bussen i fire timer til São Paulo. Denne gangen er det heldigvis en dirktebuss. På den massive bussterminalen Tiête i São Paulo møter jeg Manga. Han er egentlig på jobb, men sjefen var ute så han dristet seg til å komme å møte meg. Vi tar t-banen til leiligheten han deler med to andre. T-banen i São Paulo, ihvertfall i de sentrale delene av byen, har god dekning, er effektiv og ren og pen. Leiligheten til Manga er forholdsvis stor, og ligger sentralt i São Paulo rett ved Avenída Paulista som er den mest kjente avenyen gjennom byen. Etter en liten spasertur på avenyen ordner vi et lite vors på terassen til Manga med øl og vinyl. Senere på kvelden stikker vi ut for å oppleve São Paulos uteliv, noe som viser seg å være ganske bra.

Avenída Paulista

Vors på terassen til Manga.

Dagen etter er det lørdag, noe som i Brasil betyr Feijoada til lunch. En bønnegryte med svinekjøtt og ris. Kanskje den mest tradisjonelle brasilianske matrett. Caipirinha hører selvsagt med. Stedet vi skal spise har vistnok byens beste Feijoada, noe som også betyr at vi må vente utenfor i en time for å får bord. Men den fantastiske maten var absolutt verd ventetiden.

Byens beste feijoada med Manga, Milton, Rafael, Arthur og Paola.

Caipirinha

Etter feijoada til lunch er det klart at man må ha litt pizza til ettermiddagsmat litt utpå kvelden.

Etter to hektiske dager i São Paulo går turen videre til mer kjente trakter.